Den norske pop gruppen har sitt utspring fra bandet Dharma, som bestod av Anne Lise Frøkedal (vokal, gitar), Erlend Ringseth (keyboard), Bjarne Stensli (trommer) og Ole Myrvold (bass) og Ole Øvstedal (gitar).

I 2004 ga Dharma ut albumet ”Dreamland, Baby”, som fikk positive tilbakemeldinger og anmeldelser. Vokalist Anne Lise Frøkedal skrev to av låtene på denne plata, mens resten ble levert av Øvstedal. Om denne plata uttalte Øvstedal senere: ”Vi var unge…kanskje vi var naive” og trommeslager Stensli mente at albumet var uferdig og at det hørtes rart ut. I et intervju Anne Lise gjorde i 2004, nevnte hun en tydelig forskjell på hennes og Øvstedals låtskrivingstil, og det var disse forskjellene som til slutt førte til Øvstedals avgang. De resterende fire medlemmene bestemte seg for å holde sammen, og utviklet bandet under et nytt navn, nemlig Harrys gym. Mens Dharma hadde blitt inspirert av romanen ´The Dharma Bums´ av Jack Kerouac, var det nye navnet oppkalt etter et forlatt treningssenter i samme bygg som lokalene de øvde i.

Med nytt navn, en renere og strengere pop sound slapp de sitt selvtitulerte debutalbum, oktober 2008. Albumet ble produsert av trommeslager Bjarne Stensli, men alle låtene ble skrevet av vokalist Anne Lise Frøkedal. Albumet fikk 6´er av både Dagbladet og VG, og Anne Lises vokal ferdigheter ble skrytt opp i skyene av anmelderne.

”Vokalen høres ikke ut som blader på bakken, men heller snø i luften, virvlende og magiske, vektløs og skjør…”

Låten ”Whisper” ble brukt i den norske skrekkfilmen Fritt Vilt 2, og låten ”Brother” ble en stor suksess på norsk radio. Låtene fanget oppmerksomheten til Universal Music Norge, og etter flere møter, ble bandet til slutt signert.

NME rangerte Harrys Gym som en av de fem beste aktene på by:Larm i 2008, og i 2009 ble de sett på som et av by:Larms høydepunkter av The Clash Magazine. I tillegg har musikkbloggere lagt merke til dem både i England og USA.

I september 2010 kom deres andre album, ”What Was Ours Can´t Be Your”. Her møter du et høstkledd Harrys Gym. Med synther, programmerte rytmer, verdenstrommer og omstemte gitarer, skaper de et eget drømmende landskap.

I utlandet blir de sammenlignet med danske Mew og islandske Sigur Ros, her hjemme blir de omtalt som drømmende indiepop´ere med en sterk låtskrivermuskel.

Vi gleder oss til å ta dem imot for første gang på Landstreff Stavanger 2011.