Noen vil fortsatt huske Arif under navnet Phil T. Rich, den energiske og karismatiske fyren som fortjent stakk av med seieren i Urørt-finalen i 2013. En stjerne var unektelig født. Direkte på tv. Vel, etter å ha byttet tilbake til fødenavnet har ikke Arif gjort det stort dårligere: Han har spilt på alle landets største festivaler, vært gjenganger på NRK P3 og til og med dukket opp med en gjesterolle i Thomas Giertsens Helt perfekt. Låter som “Lowkey” og “Hun bruker meg” har banet vei, og hit-en “Kanke gi opp” (sammen Magnus “Sirkus” Eliassen) roterte heftig på radio for bare noen øyeblikk siden. Nevnte vi Spellemann?

I fjor ga Arif ut albumet HighEnd / Asfalt til strålende kritikker. Hans særegne evne til vri og vende på det norske språket og gjøre det til sin helt egen greie er direkte smittsom. Men først og fremst er han en helstøpt artist som ikke inngår kompromisser underveis. Arif er ekte vare. Gate-vare. Det vil du merke.

“Dette er en herlig godtepose av britisk house, nittitalls-R&B og beinhard sørstatsrap – en blanding som nesten får Spellemannprisens «urban»-kategori til å gi mening. Men mest av alt er dette raffinert popmusikk.”, skrev VG om debuten. Og ganske riktig, vinneren av Spellemannprisen for beste urban-skive ble nettopp Arif. Album høstet da også en pen serie femmere i nesten samtlige norske aviser.

Arif Salum fra Skullerud i Oslo lagde sine første låter hjemme i klesskapet til en kompis, og har brukt lang tid på å perfeksjonere det originale uttrykket sitt. Som medlem av det beryktede BAWS-kollektivet har det riktignok ikke vært stille rundt hverken Arif eller resten av gjengen de siste årene. Gjengen har opptrådt på alle de store norske festivalene og skapt både ekstatiske tilstander og eh… oppslag i avisene. Det er uansett umulig å forholde seg likgyldig til Arif, en artist som leverer med hjertet utenpå skjorta og bruker reine ord for penga. Bam, bam.