Kaizers Orchestra serverer skranglete rock, nyveiv, skamusikk og østeuropeisk ompamusikk med mye humor, og de opptrer gjerne med brekkjern på oljefat og felger. Bandet har gitt ut fem studioalbum, vunnet Spellemannpriser og Alarmpriser. De har opparbeidet seg et rykte som et av Norges beste live-band, men også klart å oppnå en viss popularitet i utlandet. Nå er de klare for å underholde russen i Kongeparken i mai!

Kaizers Orchestra består av Jan Ove Ottesen (vokal, akustisk gitar), Geir Zahl (andregitar, første tønnist), Terje Winterstø Røthing (førstegitar, andretønnist), Helge Risa (pumpeorgel, piano, trekkspill), Rune Solheim (slagverk) og Øyvind Storesund (kontrabass, plystring)

Sangene til Kaizers er hovedsakelig sentrert mot krigen, og det som følger med den. Bak sangene deres ligger det et surrealistisk univers, der alt henger sammen. Stilmessig henter musikken til Kaizers inspirasjon fra flere hold; fra Tom Wait´s mørke tekstunivers og østeuropeisk sigøynermusikk til punkrock og ”ompamusikk”. At de bruker oljefat og diverse skrapmetall som perkusjon har blitt et av bandets kjennemerker, i tillegg til pumpeorgelet og ikke minst dialekten de synger på utgjør et distinkt karaktertrekk ved bandets lydbilde.

 I 2001 kom bandets debutalbum ”Ompa til du dør”, et album som umiddelbart ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Albumet fikk stort sett terningkast 5 og 6 i norske aviser og vant flere musikkpriser, blant annet Spellemannprisen 2001 i klassen rock, og to priser under Alarmprisen 2001 i klassen rock og beste liveband. I tillegg endte albumet opp med å bli det mest solgte rockealbumet i Norge til da.

I 2003 kom bandets andre album ”Evig Pint”, et album som føyk rett inn på førsteplass på VG-lista. For videoen til singelen ”Evig Pint” fikk bandet Spellemannprisen 2003 i klassen årets musikkvideo. I 2004 fikk de kontrakt med Universal Records, noe som medførte økt internasjonal oppmerksomhet, og i 2005 kom det tredje albumet, ”Maestro”. Albumet ble en kommersiell suksess over hele Europa og fikk utrolig mye bra kritikk. To år etter kom album nummer fire.